Etter noen fine dager med venner og familie i Guayaquil venter Cuba og Gotland før jeg igjen er klar for action på Kautokeino tannklinikk.
Siden sist har ting ikke gått helt som jeg hadde planlagt.
Planen var å jobbe to uker frivillig i jungelen. Det viste seg at det frivillige arbeidet ikke var for fattige barn og revitalisering av regnskog slik jeg trodde. Men heller for vegetariismen og Hare Krishna. Ikke et vondt ord hverken om Krishna eller grønnsaker, men jeg synes det var utrivelig. Ikke drev de med yoga heller. Jeg pakket min sekk og dro. Til kysten og et yogastudio. Der ble det masse yoga, litt kickboksing(!), jeg har lest masse, drukket øl, truffet hyggelige folk og fått bikini-skille. Hva mer kan man ønske seg?!
Før jeg dro fra jungelen dro jeg på en annen gård, der plukket og spiste jeg kakao rett fra treet.
Og så lagde vi kakao, her varmer jeg kakaobønnene, før de ble kverna og blanda ned melk, det ble godt!
Jeg rakk også å bli angrepet av denne frekke, men søte apekatta,
....den har en apebaby på ryggen.
På playan møtte jeg en krabbe
Og en hund i solnedgang
I dag hadde min fantastiske vertsmamma stelt i stand en stor middag og til dessert en syyykt god pasjonfruktkake.
Det er vemodig å reise fra de. Jeg forsøker å late litt som om jeg ikke skal reise, egentlig. Det er ikke mange timer til flyet skal gå, men jeg har ikke startet å pakke engang. Det hjelper litt å late som. Og så hjelper det å vite at det ikke trenger å gå tolv år til neste besøk. Det hjelper forresten også masse å se alle bildene på facebook av sola som har kommet tilbake til Kautokeino. Juhu! Det skal bli så digg å gå på ski!
Men nå først er det altså internettløse Cuba som venter. Sist reiste jeg og Eirik sør- og vestover, denne gangen tenker jeg å reise mot øst og gå i Che's fotspor. Muligens kommer det en oppsummering fra flyplassen i Moskva om snaue to uker.
Hasta la victoria siempre!
Peace and love!